Hier kommt die sonne!- You wish.
Definisjon av sosialisering, Sosialiseringsprosess, personlig og upersonlig sosialisering... Kjedelig?? JA.
Jupp, sitter nå og skal til å gjøre sosiologien. Musikken som summer på ørene mine er ikke så alt for overraskende Nightwish. Anyhow, det blåser ute. Det er meldt storm, noe jeg med hånda på hjertet kan si at jeg liker. Ikke når jeg må være ute, men når jeg kan sitte inne, tørr og fin, å se på uværet ute. Siden høsten har meldt sin ankomst, har jeg gått til innkjøp av en utrolig hendig oppfinnelse: støvler. Hvite, med et slags svart victoriansk mønster på. Me like! Nå kan jeg gå HVOR jeg vil, uten å måtte bekymre meg for å bli kliss klass på føttene. Herlighet så smart!
Sånn helt ellers har jeg gjort noe rart noe. Jeg fant i går ut at jeg måtte få vekk de orange/grønne/grå/blå - u name it - tonene i håret mitt, og gikk til innkjøp av noe så flott som en hårfarge. Jeg skulle bli blond. Dette var en av disse fargene som ikke trenger å sitte i lenger enn ca 10 minutter, så når disse minuttene hadde gått, gikk jeg som seg hør og bør i dusjen. Joda, jeg fikk mine anelser når jeg så hårfargen forsvinne ned i sluket, men må virkelig si at jeg fikk et aldri så lite sjokk da håret var fønt, og jeg snudde meg mot speilet for første gang. Jeg er blitt mørk igjen! Ikke svart (takk gud for det), men brunt! MØRKT! På en måte er jeg utrolig lettet, det er mørkt som er meg, men likevel kan jeg ikke la vær å lure på hvorfor? Er man lys, og kjøper en lysere hårfarge, er det vel naturlig at håret skal bli - jeg vet ikke jeg, - lysere? Men nå sitter jeg her da, som brunette. For all del: Jeg er superfornøyd! Lyst hår er virkelig ikke meg. Ikke nå.
Kastet nettopp et blikk på skolekalenderen. Den viser at det er litt over 3 uker til høstferien. Hva jeg skal har jeg enda ikke planlagt. Men gud, selv om skolen bare har vart i noen få uker, er jeg utslitt! Jeg er lut lei av å stå opp tidlig (noe som resulterer i lite søvn, i og med at jeg aldri klarer å sove i normal tid), lekser er allerede et ork, selv om jeg ikke har sett så mye til de i det siste... Dog, jeg tenker også positivt på det faktum at alt er normalt igjen. - Iallefall nesten.
Rutinene er inne igjen. Nok en gang.
Og med at alt er normalt igjen, mener jeg også at jeg er blitt forelsket på nytt. I gitaren. Har hatt en liten (nei, hvem er det jeg prøver å lure?? STOR) periode der jeg såvidt har giddet å kaste et halvt blikk på min stakkars Ibanez, som egentlig bare har stått der. Ditchet og deppa. I det siste har jeg faktisk spilt så mye at "gitarhuden" på fingrene på venstre hånd så smått er begynt å returnere. Good! Så gjelder det bare å bli god. Prøve iallefall. Greit nok, det!
SJOKOLADE! Sånn til slutt, må jeg dele at jeg har utrolig lyst på sjokolade. Men det kommer jeg ikke til å få før tidligst i morgen. Med mindre jeg mot alle odds går ut og sitter meg på en buss til Knarvik. Herregud, det kommer aldri til å skje. Men jeg kommer til å dø av sjokoladeabstinenser. Kjempe en hard kamp mot søtsuget, men til ingen nytte. Så, med mindre en melkerull daler ned på meg innen noen sekunder er det ikke sikkert vi snakkes.
Sånn HELT til slutt, må jeg også meddele at jeg sitter og blar i bussruten. Jeg MÅ ha sjokolade. Forsettelse følger...
- H i l d e g u n n .
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar