Ras(ende)innlegg

Jeg reiste ikke inn til butikken for å kjøpe sjokolade (les: forrige innlegg), jeg gadd ikke. Istedet klaget jeg min arme nød i mangel på den fantastiske blandingen av kakao og sukker. I tillegg fikke jeg så syyyykt lyst på Pepsi Max, men Malin reddet meg, hun hadde kjøpt. Så dagen endte halvt lykkelig:=)

Kaptsjjj, Kaptjoooh, og wooopah. Jeg er trøtt. Ikke sånn "gjesp" trøtt, men sånn "dunke hodet hardt ibordet" trøtt. Det er fredag, og det er helg. Jeg skal sove. Eller, vent. Først må jeg bare øve til matteprøve, gjøre norsken, og engelsken. SÅ skal jeg sove. Litt iallefall. Dette er, som du sikkert forstår, et innlegg der jeg bare skriver masse dritt, rett og slett fordi jeg vil. Æsj, urk og whyyy? Er ordene som farer igjennom hodet mitt nå. Det har jo sine grunner. Men jeg skylder på at jeg er uopplagt til skoleåret. Og tanken på at de neste 8 månedene skal tilbringes på skolebenken dreper meg. Ja, jeg klager. Men en plass må jeg jo få det ut?

Jeg er hjemme. Hjemme hos mor og far (men han er på jobb). Hjemme hos el gitaren min, og anlegget mitt. Jeg er også hjemme hos Bellman (snoop dog, om du vil). Jeg har faktisk savna han litt! Han er så søt atte. Nå har jeg dusja, og venter på at håret skal tørke litt. Deretter skal jeg til sengs, med en eller annen gøy dvd, og slaske. Så skal jeg sove til jeg våkner. LUKSUS! Så skal jeg kanskje til Malin i morgen. Så skal jeg se Unitedkamp (DET er lengesiden, det!), så skal jeg sove igjen, så skal jeg gjøre lekser. Så skal jeg enten reise til hybelen, eller vente til mandagen med å reise. Så skal jeg på skolen igjen. ÆSJ!

Jeg har brukt knappe 4 minutter på å rase sammen dette innlegg. Jeg døper dermed dette innlegget for "Rasinnlegget". Flott, ikke sant? For å gjøre det hele ENDA flottere plasserer jeg en "(ende)" mellom "ras" og "innlegg". Fancy? Indeed;)

Nei, sjokoladen og dvdspilleren kaller. For å ikke snakke om min varme dyne og min kalde Pepsi Max. Ære være kalorier!

- Hildegunn

Kaptsjj

For those who cares: I'm back!

Hier kommt die sonne!

- You wish.

Definisjon av sosialisering, Sosialiseringsprosess, personlig og upersonlig sosialisering... Kjedelig?? JA.
Jupp, sitter nå og skal til å gjøre sosiologien. Musikken som summer på ørene mine er ikke så alt for overraskende Nightwish. Anyhow, det blåser ute. Det er meldt storm, noe jeg med hånda på hjertet kan si at jeg liker. Ikke når jeg må være ute, men når jeg kan sitte inne, tørr og fin, å se på uværet ute. Siden høsten har meldt sin ankomst, har jeg gått til innkjøp av en utrolig hendig oppfinnelse: støvler. Hvite, med et slags svart victoriansk mønster på. Me like! Nå kan jeg gå HVOR jeg vil, uten å måtte bekymre meg for å bli kliss klass på føttene. Herlighet så smart!

Sånn helt ellers har jeg gjort noe rart noe. Jeg fant i går ut at jeg måtte få vekk de orange/grønne/grå/blå - u name it - tonene i håret mitt, og gikk til innkjøp av noe så flott som en hårfarge. Jeg skulle bli blond. Dette var en av disse fargene som ikke trenger å sitte i lenger enn ca 10 minutter, så når disse minuttene hadde gått, gikk jeg som seg hør og bør i dusjen. Joda, jeg fikk mine anelser når jeg så hårfargen forsvinne ned i sluket, men må virkelig si at jeg fikk et aldri så lite sjokk da håret var fønt, og jeg snudde meg mot speilet for første gang. Jeg er blitt mørk igjen! Ikke svart (takk gud for det), men brunt! MØRKT! På en måte er jeg utrolig lettet, det er mørkt som er meg, men likevel kan jeg ikke la vær å lure på hvorfor? Er man lys, og kjøper en lysere hårfarge, er det vel naturlig at håret skal bli - jeg vet ikke jeg, - lysere? Men nå sitter jeg her da, som brunette. For all del: Jeg er superfornøyd! Lyst hår er virkelig ikke meg. Ikke nå.

Kastet nettopp et blikk på skolekalenderen. Den viser at det er litt over 3 uker til høstferien. Hva jeg skal har jeg enda ikke planlagt. Men gud, selv om skolen bare har vart i noen få uker, er jeg utslitt! Jeg er lut lei av å stå opp tidlig (noe som resulterer i lite søvn, i og med at jeg aldri klarer å sove i normal tid), lekser er allerede et ork, selv om jeg ikke har sett så mye til de i det siste... Dog, jeg tenker også positivt på det faktum at alt er normalt igjen. - Iallefall nesten.
Rutinene er inne igjen. Nok en gang.

Og med at alt er normalt igjen, mener jeg også at jeg er blitt forelsket på nytt. I gitaren. Har hatt en liten (nei, hvem er det jeg prøver å lure?? STOR) periode der jeg såvidt har giddet å kaste et halvt blikk på min stakkars Ibanez, som egentlig bare har stått der. Ditchet og deppa. I det siste har jeg faktisk spilt så mye at "gitarhuden" på fingrene på venstre hånd så smått er begynt å returnere. Good! Så gjelder det bare å bli god. Prøve iallefall. Greit nok, det!

SJOKOLADE! Sånn til slutt, må jeg dele at jeg har utrolig lyst på sjokolade. Men det kommer jeg ikke til å få før tidligst i morgen. Med mindre jeg mot alle odds går ut og sitter meg på en buss til Knarvik. Herregud, det kommer aldri til å skje. Men jeg kommer til å dø av sjokoladeabstinenser. Kjempe en hard kamp mot søtsuget, men til ingen nytte. Så, med mindre en melkerull daler ned på meg innen noen sekunder er det ikke sikkert vi snakkes.

Sånn HELT til slutt, må jeg også meddele at jeg sitter og blar i bussruten. Jeg MÅ ha sjokolade. Forsettelse følger...

- H i l d e g u n n .

Edderkopp, skole, sjokomelk og nesespray.

Ok, så sitter jeg her på hybelen med Malin og Malene. Malin synest julenissen er tiltrekkendes. Jeg knuste Malene i Guitar Hero. Jeg er forkjølt. Nesesprayen funker ikke, og nesen min renner. Jeg liker ikke det. Just nu ser man Hotel Cæsar. Etterpå skal jeg montere seng. Det blir spennende, for jeg tror ikke jeg har alle skruene. Til senga, altså.

Sånn btw er jeg blitt forelska. I en sang. Yellow av selveste Coldplay. Jeg var på konsert med Coldplay. Det var stort, selv om jeg ikke er noen enorm fan av de. Yellow falt jeg likevel for. Eller; rettere sagt: trynte.

Jeg har også begynt på skolen igjen. Helt greit, liksom. Ikke noe mer eller mindre. Kjekt å se folk igjen. Mindre kjekt å måtte stå opp klokken føkkings 7 hver bidige dag. I tillegg var jeg syk i dag, og måtte dermed være hjemme hos mor og far en dag ekstra. Koselig, det, i og med at jeg fikk kjøttkaker til middag. Jeg liker kjøttkaker. Jeg liker mindre at jeg er forkjølt, og at stemmen min har tendenser til å sprekke av og til.

I sted fikk jeg en edderkopp oppi trynet. En død en. Malin trykte den oppi fjeset mitt. Jeg skrek, og var nær med å hyperventilere. Malin og Malene bare lo. Jeg satt meg ned, og måtte sitte lenge før jeg hadde fått pusten skikkelig tilbake. Etterpå styrtet jeg en liten sjokomelk. Jeg liker virkelig ikke edderkopper. Jeg vil heller si jeg er livredd for de. Sånn hvis du hadde bruk for denne unyttige informasjonen.

I morgen skal jeg kjøpe noe som er svært viktig for meg. Noe jeg må ha. Ikke den pingleversjonen av dette noe, som jeg har nå, men den ekte. Jeg snakker om nesespray. Den jeg har nå er for barn. Min mors spede forsøk på å avvende meg. Den funker altså ikke. Herregud, jeg har problemer.



Nå fridde Astrid i Hotel Cæsar til en gammel dude. Han kolapset. Dætts nåt gudd. Det ville ikke jeg tatt som et kompliment. Hotel Cæsar er rart nå.

Men men, jeg skal montere seng nå! See ya!

Fordi jeg kjeder meg...

... skriver jeg et innlegg på bloggen jeg hadde glemt at jeg hadde. Herregud, jeg kjeder meg. Sommerferien bikker desverre mot slutten, og jeg føler jeg ikke har fått gjort nok. Jovisst, en og annen fest har det vært. Jeg har vært på hyttetur, og har også fått oppleve Brann Stadion for første (!) gang. Jeg har tilbrakt mye tid med venner. Mye som måtte tas igjen, da vi har gått på forskjellige skoler/klasser, og dermed ikke sett hverandre så ofte. Lange gåturer med Marita, Mopedturer uti Hølen (badeplass) med Anette, For å ikke snakke om hytteturen jeg kom hjem fra igår. Jeg og Anette som gikk opp Tirsdagen. En tur som jeg har blitt fortalt tar normalt 1 time, tok godt over 2 timer med meg. Jeg var UTSLITT. Dog, jeg har ikke kost meg så mye på lenge.
Det var som jeg sa til Anette: "Vi to har alltid noe å prate om". Og det stemmer. Det er aldri stille.

Sommerferien har også medført at jeg ikke har fått sett tre av mine gode venner så mye som jeg skulle ønske jeg kunne. Har vært noe med Malin og Elise, men Janita har jeg ennå ikke sett! Ser ut som om jeg må vente til første skoledag. Jeg gleder meg!

I og med at jeg ikke fikk meg noen jobb, har dette vært to hele måneder med konstant slasking. Våken til fuglene begynner å synge, sove til sola går ned. For meg var det tidlig å stå opp klokka 12. UFF. Det er det som er greit med skole. Man har rutiner, og tro det eller ei: jeg liker rutiner.

De neste dagene skal vel bestå av å være barnevakt for de tre søte små, før jeg må gå igang med pakkingen. Før jeg setter kursen mot hybelen, og et nytt skoleår;)

ny blogg

www.dpp.blogg.no

How blind can you be, don't you see?

Did you ever hear what I told you
Did you ever read what I wrote you
Did you ever listen to what we played
Did you ever let in what the world said
Did we get this far just to feel your hate
Did we play to become only pawns in the game
How blind can you be, don't you see
You chose the long road but we'll be waiting


Nightwish - Bye, bye beautiful

Jeg er så vannvittig trett. Dritt lei er jeg også. Så sykt glad og lettet for at om ca en måneds tid er det ferie. Lang ferie. Dog, på godt og vondt. Denne uken har vært fullstappet med tentamener, innleveringer, you name it. Neste uke er det heldigvis litt bedre. Skal bare gå på skolen mandag, tirsdag og onsdag, så fri til tirsdag. Mye fri den siste måneden, med andre ord.

Jeg har så smått begynt å spille gitar igjen. Var faktisk noe av det første jeg gjorde da jeg kom hjem i dag. "Chasing cars" med Snow patrol dukket opp i hodet mitt. Jeg klarte faktisk å lære den på gitar UTEN noter eller noe annet. Helt av meg selv. Det er da det er gøy å spille gitar. Gitar er vakkert. Skulle virkelig ønske at jeg var "kick ass" god. Ikke sånn middels, slik som jeg er, men drit god. Hadde vært utrolig gøy å bare kunne ta opp en gitar å spille i vei.

Har også en utrolig god nyhet! United er seriemestere. IGJEN! Jeg ble vannvittig glad da jeg fant det ut etter dagens kamp (mot Arsenal, den endte forøvrig 0-0, desverre). Nå gjenstår en utrolig spennende finale i Champions league mot Barcelona. GLEDER MEG.

Glory, glory Man United<3<3



- Nydelig, ikke sant?

In the end...

... I will always love you.

Nightwish - The poet and the pendulum. Siste delen, Mother and father. Den delen har jeg nå spilt om igjen og om igjen den siste timen. Knappe 3 minutter varer den.



- Vi savner deg. Håper du vet det! <3